Langt ute med Newth

Igår var vi som befinner oss på Romsås så heldige å bli utsatt for en førsteklasses formidler. I anledning det internasjonale astronomiåret 2009 hadde vi invitert Eirik Newth til åpningen av filialens satsning som "Romsås Romsenter". Newth er ansvarlig for atskillige Deichmanske hyllemetre med bøker om verdensrommet og dets uendelige antall gåter og fenomener, foruten bøker om matematikk og andre emner innen natur og vitenskap.



Foredraget vi fikk servert var "Fra Galileo-kikkerten til Galileo-sonden: 400 år med astronomiske gjennombrudd. Om oppdagelsene som har endret vårt syn på universet, etter at Galileo Galilei rettet den første stjernekikkerten mot himmelen". At Newth er en entusiastisk formidler kan bare bekreftes. Astronomer har opplagt ikke så mye til felles med meteorologer som man kanskje skulle tro, med unntak at de ser i samme retning - oppover. Vi fikk i foredraget innblikk i grunnsteinene i astronomien som ble lagt av Galileo og Newton, og Einsteins og Hubbles bidrag i mer moderne tid. Mest underlig synes jeg likevel det var med en av de mer jordbundne historiene, om Joseph von Fraunhofer og de bayerske optikerne som på tidlig 1800-tall skapte de beste teleskoplinsene. De hadde enorm prestisje som håndtverkere og ble rike og berømte, men døde unge ettersom de brukte tungmetaller i tilvirkningen.

Det var andre ting jeg ikke forsto, men skylden for det tillegger jeg mine mangelfullt utviklede konsentrasjonsevner, samt en viss iver når det kom til fotografering.



Ny sjanse på Romsenteret imorgen, torsdag 22. januar. Da skal Newth fortelle om "Universets fødsel, liv og død". Du kan ihvertfall ikke si det ikke angår deg!