Debutant Bjørn Vatne belyser i denne romanen et viktig og uønsket fenomen: nettroll. Det hersker forskjellige forståelser av hva trolling betyr. Henspiller det på slike som bor under bruer og skremmer vannet av små nettbukker (men ikke store), og som sprekker eller blir til stein i dagslys? Eller er det et engelsk låneord: fisking etter oppmerksomhet? Vatnes hovedperson starter i sistnevnte kategori, men kan sies å ha helgardert innen bokens slutt. Likevel er man nødt til å føle sympati for Kjetil, historiens tragiske troller.
Det er vel litt derfor man leser?
Kjetil er en middels mann, med lykken foran seg. Så dør kjæresten i barsel, og han står knust tilbake, med et spebarn å ta seg av. Han blir en sliter. Ikke i den forstand at han lider noen nød, men i at han ikke strekker til. Han har jobb i et reklamebyrå i Ålesund og tjener bra, men jobben er meningsløs. Han har foreldre som hjelper til så godt de kan, samtidig har han eks-svigerforeldre han hater, og som vil ha sin del av barnebarnet, Ingrid. Hun er nå fire år. Kjetil er full av skam fordi han ikke strekker til. Huset er skittent, flyttekasser fra år tilbake opptar fortsatt plass på soverommet, bidraget hans på barnehagens julefest er en rullekake fra butikken. Den kommer aldri ut av plasten. Selvtilliten er lav, kvinnetekket likedan. Ingrid spiller masse DS, er språklig langt bak, og noen mener hun virker vanskjøttet. Snart har noen tipset barnevernet. Kjetil mener han vet hvem.
Etter et opprivende møte med eks-svigerforeldrene må han få ut alt agget. Han gjenoppliver en gammel blogg og velter det ut på nettet i en post han kaller "Slik skal vi velge våre ofre". Han går ganske langt. Blodet flyter før han setter punktum. Til sin befippelse oppdager han at det slår an. Så han fortsetter. Bak pseudonymet Coupat publiserer han tekster om samfunnets forestående undergang. Han får venner, intellektuelle sparringspartnere som han opplever utvider horisonten hans. De utveksler meninger og referanser som har langt større verdi for ham enn det han opplever i sitt fysiske liv. Den nedslitte alenefaren med den teite jobben har funnet et forum der han kan slippe tigermennesket i seg løs. Eller skal vi si trollet? Han finner mening i dette en god stund, men så begynner noen å ta ham på ordet...
